Kjøp, salg og utnytting av ung arbeidskraft

Posted on by — 1 Comment ↓

For noen dager siden så jeg deler av et svensk program som tok for seg hvordan arbeidstakere utnytter unge arbeidstakere ved å utsette dem for urimelig mye press, og å bryte arbeidsmiljøloven på ulike måter. Flere av de som ble intervjuet fortalte om hvordan de ble presset til å utføre mange arbeidsoppgaver på fritiden, og om urimelige krav til effektivitet. Dersom de stod opp mot ledelsen var en typisk motreaksjon at de fikk sparken (på ulovlig vis).

På videregående jobbet jeg ved siden av skolen deltid på en bensinstasjon. Jobben i seg selv var veldig grei, men lønnsvilkårene var ikke helt rimelige – vi fikk kun betalt i åpningstiden, så tiden vi brukte før åpningstid (måtte være der ca halvtime før for å låse opp, telle kassa, etc) og tiden vi brukte etter stengetid (gjør opp kassa, etc) fikk vi ikke betalt for. Så rundt tre kvarter pluss minus av fritiden vår kunne fort gå med for å utføre arbeidsoppgaver. Når vi unge deltidsansatte begynte å stille spørsmålstegn ved denne praksisen og vurdere å melde oss inn i en fagforening for å få mer tyngde bak rettighetene våre, truet vår arbeidsgiver med at dersom vi gjorde dette ville de kreve oss tilbake penger for tyverier (både varer og bensin) som kunder gjorde, og generelt gjøre det mindre trivelig å jobbe der. Denne trusselen var tilstrekkelig til at det ikke ble noen innmelding i fagforening.

Kjøpere og selgere av arbeidskraft

Jeg skal ikke sammenligne min historie med historiene til de unge arbeidstakerne i det overnevnte TV-programmet, men kjenner meg igjen i enkelte av problemene de beskriver. Det er viktig at unge arbeidstakere lærer mer om sine rettigheter. Det er viktig at de lærer om hva som er normalt å forvente seg i arbeidsmarkedet, slik at de kan stille seg kritisk til arbeidsgivere som oppfører seg urimelige. Derfor vil jeg oppfordre alle som har kontakt med ungdom og unge voksne som skal ut i (deltids-)jobb, eller er tidlig i sin arbeidskarriere, om å ta opp dette temaet. En ting som kan være greit å ha i bakhodet er at arbeidstakere faktisk er arbeidskrafts-selgere, altså man selger arbeidskraft. Arbeidsgivere, som vi da kan kalle arbeidskrafts-kjøpere kjøper din arbeidskraft, og betaler i utgangspunktet markedspris for dette. Når man har dette litt i bakhodet blir det muligens enklere å se hva som er rimelig å finne seg i og hva som ikke er det.

Arbeid verdt å få utført er arbeid verdt å betale for

Til slutt, en liten kommentar om det å jobbe gratis: Dersom en arbeidsgiver pålegger en ansatt en arbeidsoppgave, er oppgaven sannsynligvis av nytte for virksomheten. Den tilfører virksomheten verdi, og det er rett og rimelig at den ansatte får betalt for jobben. Vrir man litt på dette, kan man tenke slik: Dersom en arbeidsgiver ikke er villig til å betale for å få en arbeidsoppgave utført, vil det si at oppgaven ikke er verdt å betale noen for å få utført. Vil du som arbeidstaker utføre oppgaver på fritiden din som arbeidsgiveren ikke ser nok verdi i til å betale deg for?


  • http://parykkfiltrert.blogspot.com/ Peter H

    Bra argumenter. Jeg så det programmet jeg også, hvis det var der de sammenlignet firmaet med sekter når det gjelder manipulasjon av enkeltindivider. Kjenner også igjen det du sier fra bensinstasjonen. Har vært ansatt i et privat firma med uforutsigbart lønnsnivå, dvs. at ansienniteten ikke bare gikk på tid og innsats. Noen fagforening var ikke tilknyttet virksomheten. For min del sto det mellom å organisere meg eller å slutte. Jeg bytta jobb før jeg gadd å foreslå noen fagforening pga rykter innad om hvor strevsomt det ble for den forrige som gjorde noe lignende. Enkelte bedrifter satser nok på ansettelsesgjennomtrekk framfor å lønne ordentlig og skape en god plattform som de ansatte kan trives i over tid. Det er dermed mange fordeler med å jobbe i offentlig sektor.