I det siste har jeg vært i kontakt med diverse fotografer for ulike foto-oppdrag, og har i den sammenheng lært at fotografer generelt har som praksis ikke å utlevere orginalbildene (tilsvarende det man i den analoge verden kaller “negativer”) i etterkant av foto-oppdraget. Dette er jeg veldig skeptisk til, av følgende grunner:

1. For all fremtid vil vi måtte bestille evt nye kopier av bildene via denne fotografen. Med andre ord har fotografen monopol på mine bilder i forhold til pris, tilgjengelighet og kvalitet.
2. Hvis fotografen går konkurs, går av med pensjon eller av andre grunner legger ned forretningen, er det godt mulig at vi taper original-bildene for alltid.

Jeg forstår at fotografer ønsker seg å sikre seg inntekt ved å binde kundene til virksomheten sin for all fremtid, men mener at praksisen i tillegg til overnevnte problemer bidrar til å holde liv i useriøse aktører.

Fotokunst?

Praksisen med ikke å utlevere orginalbildene er så vidt meg bekjent forankret i åndsverksloven, og fotografen mener dermed at han ikke har grunn til eller krav på seg til å gi fra seg orginalbildene. Hadde jeg blitt leid inn, og dermed fått betalt, for å stille opp i et kunstverk (i dette tilfellet et fotografi) i fotografens regi, forstår jeg veldig godt at man kan bruke denne loven. Men når vi betaler fotografen mange, mange tusen kroner for å ta bilder av oss og lage et album, mener jeg at det blir feil å ikke utlevere orginalbildene. Sånn jeg ser det leier vi inn en fotograf på en type konsulentoppdrag, og ikke et kunstoppdrag – fotografen skal ta bilder av meg og produsere et album og det er det. Men systemet er dessverre slik at vi betaler fotografen alle disse pengene for at han tar bilder av oss (og lager et lite album), men at han sitter igjen med “produktet” i etterkant. Med andre ord betaler vi ham mye penger for bilder han eier og forvalter i etterkant.

Lukket programvare

For en fotograf er orginalbildene, dvs de bildefilene han har på datamaskinen sin, hans “kildekode” – han kan bruke denne kildekoden til å lage vilkårlig mange nye kopier (i IT-verdenen tilsvarende “instanser”)  av det. Ingen andre har tilgang til kildekoden, og kan dermed ikke opprette instanser. Det nærmeste man kan komme er å scanne eller ta bilde av kopiene, men et bilde av et bilde blir sjelden like bra som trykk rett fra orginalen.

IT-verdenen opererer ofte på samme måte, hvor en kunde betaler et IT-selskap for å lage et program, og IT-selskapet ikke gir kunden tilgang til kildekoden. Konsekvensene er tilsvarende de jeg beskrev for meg og mine bilder; Tenk deg at du er sjef for en bedrift, og at IT er en viktig del av bedriften din (enten det er økonomisystem, kundebehandlingssystem, eller hva annet man bruker dataprogammer til hos deg). Forretningen din er dermed helt avhengig av at dataprogrammene fungerer som de skal. Anta at IT-selskapet til et av dataprogrammene dine går konkurs eller noe annet som gjør at de må avslutte virksomheten sin. La oss videre anta at du ikke har tilgang til kildekoden til det aktuelle dataprogrammet. Utvalgte mulige scenarier:

• Programmet fungerer som det skal, og vil fortsette å fungere bra resten av tiden firmaet ditt bruker programmet. Det avdekkes ingen alvorlige feil på programmet som må rettes, eller sikkerhetshull som bør lukkes. Alt er vel.
• Det avdekkes alvorlige problemer med dataprogrammet (f.eks. ved at endringer du gjør på andre systemer påvirker det aktuelle programmet negativt), eller det avdekkes alvorlige sikkerhetshull.

Hvis det sistnevnte skjer står du i grunn på bar bakke. Du har ingen å henvende deg til for å få rettet feilene i programmet, og du har få eller ingen mulighet til å rette dette selv. Er det bare et overkommelig problem i funksjonalitet kan du kanskje velge å legge om forretningsprosessene for å tilpasse deg dette. Men hva gjør du hvis det dreier seg om kritiske feil i enten funksjonalitet eller sikkerhet? Da har du kanskje ingen annen mulighet enn å slutte å bruke programmet. Hvordan blir bedriften din påvirket av dette?

En annen side ved saken er at i prinsippet kan IT-selskapet velge å bryte med deg som kunde, og selge produktet til noen andre. Da ender vi med en situasjon hvor du har betalt et IT-selskap for å lage et program, men selskapet selger dette produktet videre til andre. Med andre ord har du betalt for en annen bedrift sitt dataprogram.

La oss på nytt anta samme scenario som over, men at du eier kildekoden selv. Det du gjør hvis IT-selskapet blir rammet av overnevnte skjebne er at du enten leier inn noen (evt bruker interne ressurser) til å forvalte kildekoden for deg, eller du leier et annet IT-selskap til å fortsette utviklingen. Dette er uansett alternativer du har når du eier kildekoden selv, så hvis du rett og slett ikke er fornøyd med IT-selskapet og ønsker å overlate utviklingen til et annet selskap kan du fint gjøre det.

Fotografer opererer med lukket programvare

Som du ser er det sterke likhetstrekk mellom forretningsmodellen til fotografer og IT-selskaper, og konsekvensene for oss som kunder kan være ganske dramatiske. Så lenge kildekoden er lukket, er vi som kunder prisgitt leverandørens evne og mulighet til å levere, enten det er på pris, tilgjengelighet eller kvalitet. Med åpen programvare, og tilsvarende “åpne” bilder, vil vi som kunde kunne velge andre leverandører ved behov, og dermed kunne påvirke pris og kvalitet i positiv retning. Dette vil i prinsippet ikke påvirke seriøse aktører negativt, da de fortsatt vil få betalt for selve utviklingsarbeidet.